Ambivalent.....

Julen nærmer seg jo med stormskritt! Og jeg ser på forskjellige blogger og facebook, at mange har julestemning.. Jeg ble i går sittende å reflektere litt over dette.. Julestemning.. Jeg er jo kjent for å være sær, og i denne sammenheng er det intet unntak.. Julen for meg, er litt ambivalent.. Jeg syns det er veldig hyggelig å se familie og slike ting, men samtidig føler jeg det er påtvunget glede, som ikke er like hyggelig som ekte glede.. Og maten.. Ribbe, julepølse og fett - kjenner jeg får gåsehud på ryggen.. Jul i fjor husker jeg godt, da dro jeg til New Zealand for å besøke min kreftsyke tante, som vi visste kom til å dø.. Besøket var veldig hyggelig, samtidig som det var veldig trist.. Så ambivalens er ordet - og følelsen.. Julen i år ble ikke noe bedre... Farmor døde fredag 18.desember, og hun skulle feire julen sammen med oss - noe jeg gledet meg veldig til.. Så julen blir ikke så hyggelig som man håpet i år heller... Jeg sitter nå her, 21. desember, jeg har ikke kjøpt noen gaver, jeg har absolutt ikke julestemning, gleder meg til å være sammen med pappa, men savner farmor... Så for meg er det - Ambivalent...

Men en gledelig nyhet - oppi all sorgen - finnes det.. Da ting ikke er 100% sikkert enda, har jeg ikke tenkt å skrive så mye om det.. Det handler om hund, og det skjer i februar.. Nærmere bestemt 10.februar..